Demens og vandring: Hvordan kan pårørende forberede seg?

Hvis en person med demens kan gå seg bort, hjelper god forberedelse mest: et oppdatert bilde, en liste over kjente steder, en avtalt varslingskjede og en trygghetsalarm med GPS som personen liker å bære. Når en person med demens er savnet, bør de pårørende ikke lete lenge alene, men ved fare tidlig varsle politiet på nødnummeret 112.

Hva betyr vandring ved demens?

Vandring ved demens er når en person med demens går ut med et bestemt mål, drevet av en indre grunn, og mister orienteringen underveis. Mange fagfolk snakker heller om vandring enn om rømming, fordi personen med demens i sin egen opplevelse ikke flykter, men vil et sted.

Vanlige grunner er gamle vaner og plikter fra tidligere livsfaser. En person med demens vil for eksempel på jobb, hente barna på skolen eller dra «hjem», som ofte betyr barndomshjemmet. Uro, kjedsomhet, smerter eller trang til bevegelse kan også utløse vandringen.

For de pårørende er dette perspektivet nyttig. Den som forstår grunnen bak vandringen, kan ofte forebygge i stedet for bare å hindre, og finner en savnet person med demens raskere, fordi letingen begynner på stedene som betyr noe for akkurat denne personen.

Hvorfor er risikoen høyere om høsten og vinteren?

Om høsten og vinteren blir det tidlig mørkt, og kulde og væte gjør enhver tur utendørs farligere. En person med demens som går seg bort i mørket, er vanskeligere å se, finner enda dårligere fram og kan raskt bli nedkjølt i lave temperaturer.

I tillegg kommer et fenomen som pleiere og pårørende ofte ser: Mange personer med demens blir mer urolige og forvirrede sent på ettermiddagen og tidlig på kvelden. Denne kveldsuroen kalles på fagspråket også «sundowning». I den mørke årstiden faller den urolige fasen sammen med at mørket senker seg.

Derfor gjelder en enkel regel i den mørke årstiden: Rolige, godt opplyste rom på ettermiddagen, nok bevegelse i dagslys og faste rutiner om kvelden demper ofte uroen hos personer med demens.

Hvilke forberedelser hjelper før noe skjer?

Den mest effektive forebyggingen mot å gå seg bort skjer før en person med demens blir savnet for første gang. Pårørende som har viktig informasjon lett tilgjengelig og har involvert omgivelsene, taper ikke tid når det virkelig gjelder.

• Et oppdatert, tydelig bilde av personen med demens ligger klart, både utskrevet og på mobilen til de pårørende.
• En liste over steder som betyr noe for personen med demens, nevner tidligere boliger, den gamle arbeidsplassen, kirken, kirkegården eller favorittkafeen.
• I jakken, vesken eller lommeboken ligger et kort med navn, adresse og telefonnummeret til en kontaktperson.
• Naboer, vaktmester og butikker i nærheten er informert og sier fra hvis personen med demens er ute alene.
• En avtalt varslingskjede fastsetter hvilke pårørende og kontaktpersoner som skal nås, og i hvilken rekkefølge.
• Daglig bevegelse, for eksempel en felles spasertur, stiller behovet for bevegelse og demper ofte uroen.

I hjemmet hjelper diskrete løsninger mer enn forbud. En dørvarsler eller en bevegelsessensor ved inngangsdøren gir de pårørende beskjed når noen forlater boligen, uten at personen med demens blir låst inne.

Hvordan kan en trygghetsalarm med GPS hjelpe – og hvor går grensene?

En mobil trygghetsalarm med GPS kan hjelpe en person med demens, fordi posisjonen sendes til de lagrede kontaktene når alarmen utløses. Hos NOA går en alarm først til familien og de faste kontaktpersonene; alarmsentralen, som er bemannet døgnet rundt, står som reserve bak dem hvis ingen i familien svarer.

Grensene bør de pårørende vurdere ærlig. En trygghetsalarm hjelper bare hvis personen med demens bærer alarmen, alarmen er ladet og posisjoneringen er slått på. Etter hvert som demensen utvikler seg, kan det skje at personen med demens ikke lenger trykker bevisst på knappen eller ikke oppfatter situasjonen som en nødsituasjon.

Derfor lønner det seg å innføre trygghetsalarmen tidlig. En person med demens som blir kjent med trygghetsalarmen i en tidlig fase og bærer den som et kjent smykke eller en hverdagsgjenstand, beholder ofte vanen lenger. Hvordan posisjoneringen fungerer og hvem som kan se posisjonen, forklarer vi i artikkelen vår om trygghetsalarmer med GPS og personvern.

Posisjonering er et inngrep i privatlivet. De pårørende bør derfor snakke åpent om posisjoneringen mens personen med demens selv kan være med og bestemme, og bare bruke posisjonen i den grad det tjener sikkerheten.

Hva gjør man når en person med demens er savnet?

Når en person med demens er savnet, er rolig og ordnet handling viktigst. De pårørende bør lete kort i nærområdet, men ved mørke, kulde eller annen fare ikke nøle med å varsle politiet på nødnummeret 112, som gjelder i hele Europa.

1. Let først grundig i boligen, i kjelleren, på loftet, i hagen og i bilen, for personer med demens gjemmer seg noen ganger uten å mene det.
2. Sjekk om en trygghetsalarm eller en annen enhet med GPS viser en oppdatert posisjon.
3. Let på stedene på den forberedte listen, og spør naboer og butikker i nærheten.
4. Varsle politiet tidlig på nødnummeret 112 hvis personen med demens ikke blir funnet raskt, eller hvis mørke og kulde nærmer seg.
5. Ha bilde, beskrivelse av klærne og listen over kjente steder klar for mannskapene.
6. La én person bli hjemme, slik at noen er der hvis personen med demens kommer tilbake alene.

Etter hjemkomsten hjelper ro mer enn bebreidelser. En person med demens husker ofte ikke veien og opplever kritikk som skamfull. En varm drikke, tørre klær og en sjekk av mulige skader er viktigere enn spørsmålet om hvorfor.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg spore en person med demens uten at personen vet det?

Hemmelig sporing er etisk og juridisk vanskelig, og reglene varierer fra land til land. Bedre er en åpen samtale i en tidlig fase av demensen, mens personen med demens selv kan gi samtykke. Senere er det som regel verger eller andre representanter som er med og bestemmer. Ved tvil kan leger, sykepleiere eller demensforeninger gi råd.

Bør man låse inngangsdøren så en person med demens ikke går ut?

En person med demens som er låst inne, kan ikke komme seg ut av boligen ved brann eller en annen nødsituasjon. Å låse noen inne er dessuten juridisk og etisk problematisk. Tryggere er dørvarslere, bevegelsessensorer, kjent følge på spaserturer og en dagsrytme med nok bevegelse, som demper trangen til å gå ut.

Kan en person med demens fortsatt bruke en trygghetsalarm?

I en tidlig fase av demens kan mange bruke en trygghetsalarm godt, særlig hvis de øver jevnlig på å trykke på knappen. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir denne evnen ofte svakere. De pårørende bør derfor jevnlig sjekke om trygghetsalarmen fortsatt passer, og planlegge ekstra tiltak som dørvarslere og faste rutiner.

Hvilke opplysninger trenger politiet ved en savnetmelding?

Politiet trenger først og fremst et oppdatert bilde, høyde, kroppsbygning, hårfarge og en beskrivelse av klærne. Nyttig er også opplysninger om ganghjelpemidler, høreapparater, viktige medisiner og foretrukket språk. Listen over kjente steder og informasjon om demensen hjelper mannskapene med å starte letingen målrettet.

NOA er ikke medisinsk utstyr og erstatter ikke medisinsk behandling eller pleie. Om diagnose, behandling og oppfølging ved demens gir leger og sykepleiere råd.