Medisiner og fallrisiko: den oversette faktoren i hverdagen
Når en eldre person faller, leter pårørende som regel etter årsaken i rommet: et løst teppe, en dårlig opplyst trapp, en ledning på gulvet. Det er både riktig og viktig. Men det er bare halve historien. En god del av fallene hos eldre har en årsak du ikke får øye på når du går gjennom leiligheten - den står i medisinskapet.
Denne teksten forklarer hvorfor legemidler kan påvirke balansen, hvilke varselsignaler du kan se etter, og hvordan du tar opp temaet uten å frata noen kontrollen over sitt eget liv. Det viktigste først: dette handler ikke om å snakke ned medisiner, og slett ikke om å kutte dem ut. Det handler om å få dem gjennomgått jevnlig sammen med lege eller apotek.
Hvorfor legemidler påvirker balansen
Å gå trygt er en overraskende sammensatt prestasjon. Kroppen sammenligner hele tiden signaler fra det indre øret, øynene, leddene og musklene. Hjernen regner det hele om til bevegelse på brøkdelen av et sekund. Dempes eller forsinkes bare ett ledd i denne kjeden, blir gangen usikker.
Det er nettopp her mange legemidler virker - noen med hensikt, noen som bivirkning. De kan gjøre trøtt, forlenge reaksjonstiden, få blodtrykket til å falle når man reiser seg, gjøre synet uklart eller endre væskebalansen. Hver enkelt av disse effektene er som regel ufarlig alene. Det blir først et problem når flere kommer sammen.
Og det er nettopp det som er vanlig med årene: den som har flere kroniske sykdommer, bruker ofte flere preparater samtidig - noen fra allmennlegen, noen fra en spesialist, kanskje i tillegg et reseptfritt sove- eller smertestillende middel fra apoteket. Da er det ikke sikkert at noen har full oversikt. Fagfolk kaller det polyfarmasi, og det er en av grunnene til at fallrisikoen gjerne øker med antallet preparater.
Hvilke virkninger som typisk spiller inn
Uten å vurdere enkeltpreparater - det kan og skal bare behandlende lege eller farmasøyt gjøre - finnes det noen virkningsmønstre som går igjen når fall diskuteres:
- Dempende virkning på nervesystemet. Sove- og beroligende midler, enkelte midler mot angst eller depresjon og sterke smertestillende kan svekke oppmerksomhet og reaksjonsevne. Særlig utsatt er timene etter oppvåkning, når virkningen fortsatt henger igjen og turen til toalettet om natten skal gjennomføres.
- Blodtrykkssenkende virkning. Reiser man seg raskt, kan blodtrykket falle for mye et kort øyeblikk. Resultatet er svimmelhet eller svartsyn - ofte nøyaktig i det man kommer seg opp fra sengen eller stolen.
- Vanndrivende virkning. Den øker vannlatingsbehovet og gir dermed flere turer i mørket om natten, og den kan forskyve væske- og saltbalansen.
- Virkning på blodsukker og syn. Lavt blodsukker gjør en skjelven og ukonsentrert, og enkelte preparater kan gi forbigående uklart syn.
Viktig: alle disse medisinene er foreskrevet av gode grunner. Ubehandlet høyt blodtrykk eller ubehandlet depresjon er i seg selv betydelige risikoer. Svaret er derfor aldri «slutt med dem», men alltid «få dem gjennomgått».
Hvorfor sommeren forsterker effekten
I varme uker kommer to ting sammen: kroppen mister mer væske gjennom huden, og mange eldre drikker for lite fordi tørstfølelsen avtar med årene. Kretsløpet er dermed allerede under press. Kommer det så et blodtrykkssenkende eller vanndrivende preparat i tillegg, kan den samme hverdagen som fungerte helt fint om vinteren, plutselig gi svimmelhet.
Det er ingen grunn til panikk, men en god anledning til å få medisinene gjennomgått nettopp i den varme årstiden - og til å passe på at det drikkes nok.
Varselsignaler du kan se etter
Du trenger ingen medisinsk bakgrunn for å legge merke til endringer. Se etter dette i hverdagen:
- svimmelhet eller ustøhet når man reiser seg, særlig om morgenen eller etter middagshvilen
- uvanlig tretthet på dagtid eller problemer med å finne ordene
- en ny, forsiktig vane med å holde seg i møblene på vei gjennom rommet
- nestenfall som bagatelliseres
- et tidsmønster: plagene begynte kort tid etter en endring i medisineringen
Det siste punktet sier mest. Har ganglaget endret seg i løpet av noen få uker etter en ny resept, er det et svært konkret holdepunkt som bør tas opp ved neste time.
Hva pårørende konkret kan gjøre
- Lag en fullstendig liste. Skriv ned alt som faktisk tas: reseptbelagte preparater, reseptfrie midler, vitaminer, naturmidler, dråper, salver. Legg gjerne rett og slett alle pakningene i en pose og ta dem med.
- Be om en gjennomgang av medisinene. Legekontoret og apoteket kan sjekke hele listen for uheldig samspill og dobbeltforskrivning. Det er en etablert framgangsmåte, ikke en kritikk av legene.
- Beskriv observasjonene konkret. «Han blir av og til svimmel» hjelper lite. «De siste par ukene må han støtte seg til dørkarmen, alltid rundt tjue minutter etter morgentabletten» er informasjon som kan brukes til noe.
- Gjør inntaket enklere. En ukedosett, faste klokkeslett og en godt lesbar liste på kjøkkenskapdøren reduserer feil betydelig.
- Øv på å reise seg langsomt. Sett deg opp først, bli sittende litt, beveg føttene, og reis deg så. Denne enkle vanen fanger opp mange svimmelhetsøyeblikk.
- Sørg for lys om natten. En bevegelsessensor på veien til toalettet demper en del av risikoen som vanndrivende preparater fører med seg.
Hvis noe likevel skjer
Selv med den beste forberedelsen lar ikke alle fall seg unngå. Da er det avgjørende hvor raskt man får hentet hjelp - og om det også går når telefonen ligger i et annet rom.
Det er nettopp det NOA er laget for: en mobil trygghetsalarm som bæres på kroppen, og som setter i gang en kjede med et enkelt knappetrykk. Først varsles de menneskene som står nærmest i hverdagen - familie, naboer, personer man stoler på. Er det ingen i denne kretsen som svarer, kobles den døgnbemannede alarmsentralen inn, slik at ingen blir stående alene. Enheten virker også utenfor boligen, noe som betyr mye nettopp ved svimmelhet på vei til postkassen eller på butikken.
En trygghetsalarm erstatter ingen gjennomgang av medisinene. Men den forkorter tiden mellom et fall og den første hjelpen - og det er den tiden som avgjør hvordan det går videre.
Merk: Dette innlegget er generell informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Slutt aldri på egen hånd med foreskrevne medisiner, og endre ingen dosering uten å ha snakket med lege. Har du spørsmål om bivirkninger eller samspill mellom legemidler, ta kontakt med legen din eller apoteket.
