En nødmappe for eldre inneholder all informasjon som hjelpere trenger med en gang i en nødsituasjon: personopplysninger, faste medisiner, kjente sykdommer og allergier, kontaktinformasjon til pårørende og legekontoret, samt opplysninger om eventuelle fullmakter og nedskrevne behandlingsønsker. Nødmappen ligger på et fast og lett tilgjengelig sted i boligen, og de nærmeste vet hvor. Nødmappen bør oppdateres jevnlig, og i hvert fall etter hver endring i medisineringen.
Hva er en nødmappe?
En nødmappe er en samling av de viktigste personlige og medisinske opplysningene om et menneske, oppbevart slik at helsepersonell, pårørende eller naboer finner den uten å lete i en nødsituasjon. Nødmappen erstatter ikke en pasientjournal, men den dekker de første minuttene, når den som er rammet, ofte ikke klarer å svare selv.
For eldre mennesker er en nødmappe spesielt verdifull. Etter et fall, ved sterk utmattelse eller ved plutselig forvirring er det vanskelig å ramse opp alle medisiner og sykdommer. En oppdatert nødmappe gir da hjelperne et pålitelig utgangspunkt, slik at de ikke må basere seg på hukommelse eller gjetninger.
Hvordan nødmappen ser ut, betyr lite. En enkel plastmappe eller et par lommer med noen få, lettleste sider er helt tilstrekkelig. Det som teller, er at nødmappen er fullstendig, lett å lese og oppdatert.
Hvilken informasjon hører hjemme i nødmappen?
I nødmappen hører alle opplysninger som hjelpere trenger for å handle raskt og riktig: hvem personen er, hvilke medisiner personen tar, hvilke sykdommer og allergier som er kjent, og hvem som skal varsles. Alt annet er nyttig, men kommer i andre rekke.
- Personopplysninger: Nødmappen oppgir fullt navn, fødselsdato, adresse og eventuelt opplysninger om helseforsikring.
- Medisinliste: Hver medisin står oppført med navn, dose og tidspunkt, også reseptfrie legemidler og kosttilskudd.
- Kjente sykdommer: Diagnoser som hjertesykdom, diabetes, demens eller tidligere operasjoner er beskrevet kort og forståelig.
- Allergier og intoleranser: Særlig allergier mot legemidler er notert, fordi hjelperne må kjenne til dem under behandlingen.
- Hjelpemidler og implantater: En pacemaker, et høreapparat, en tannprotese eller en rullator er nevnt i nødmappen.
- Kontakter: Pårørende og andre nærstående står oppført med telefonnummer, i tillegg til legekontoret og eventuelt hjemmetjenesten.
- Fullmakter og ønsker: Nødmappen opplyser om det for eksempel finnes en fullmakt eller nedskrevne behandlingsønsker, og hvor originalene ligger.
En kopi av viktige legebrev eller et nylig undersøkelsessvar kan også være nyttig. Slike papirer bør likevel ikke gjøre nødmappen uoversiktlig: Den første siden må vise de viktigste opplysningene med et raskt blikk.
Hvor bør nødmappen oppbevares?
Nødmappen bør ligge på et fast sted i boligen som alle de nærmeste kjenner til, og som hjelpere raskt kommer til. Godt synlige steder nær inngangen eller på kjøkkenet egner seg, mens skuffer som bare den som bor der, kjenner til, ikke gjør det.
En liten lapp på innsiden av inngangsdøren eller på kjøleskapet kan vise hjelpere at det finnes en nødmappe, og hvor den ligger. Lappen bør ikke inneholde helseopplysninger, bare fortelle hvor nødmappen oppbevares.
Til bruk utenfor hjemmet lønner det seg med en kortversjon: et lite nødkort i lommeboken med navn, de viktigste sykdommene, allergier og telefonnummeret til en nærstående. For eldre som er mye ute, er nødkortet et godt supplement til nødmappen hjemme.
Nødmappen inneholder sensitive helseopplysninger. Nødmappen hører derfor hjemme i egen bolig og ikke åpent i oppganger eller fellesarealer, og kopier bør bare gis til mennesker den eldre uttrykkelig har tillit til.
Hvordan kan pårørende lage en nødmappe sammen med foreldrene?
Nødmappen blir best til i et rolig møte der den eldre selv bestemmer hva som skal med. Slik forblir nødmappen et verktøy for selvbestemmelse og oppleves ikke som kontroll.
- De pårørende avtaler et rolig tidspunkt og forklarer åpent at nødmappen gjør det lettere for hjelpere å handle riktig i en nødsituasjon.
- Alle medisinpakninger og eksisterende medisinlister samles, og opplysningene sammenlignes i fellesskap.
- Ved uklarheter bekrefter legekontoret eller apoteket den gjeldende medisinlisten.
- Foreldrene bestemmer hvem som skal stå som kontakt i nødmappen, og disse personene blir spurt på forhånd om de vil være tilgjengelige i en nødsituasjon.
- Den første siden lages som en oversikt med stor, lettlest skrift, og hver side merkes med datoen for siste oppdatering.
- Oppbevaringsstedet bestemmes i fellesskap og deles med alle de nærmeste.
Mange pårørende opplever at samtaler om å planlegge for fremtiden blir lettere når det handler om en konkret oppgave. Nødmappen er en god anledning, fordi den er praktisk og ikke tar noe fra foreldrene, men gir dem trygghet.
Hvor ofte bør nødmappen oppdateres?
Nødmappen bør oppdateres etter hver endring i medisineringen, etter hvert sykehusopphold og etter hver ny diagnose. I tillegg er det lurt med en fast gjennomgang én gang i året, for eksempel hver høst.
En utdatert nødmappe kan føre hjelpere på villspor, for eksempel hvis en medisin som for lengst er seponert, fortsatt står oppført. Derfor skal datoen for siste oppdatering stå på hver side. Er datoen gammel, vet hjelperne at opplysningene må behandles med forsiktighet.
Nødmappen holdes enklest oppdatert med en fast vane: Etter hvert legebesøk sjekker den eldre eller de pårørende kort om noe er endret i medisinlisten.
Hvordan utfyller nødmappen og en mobil trygghetsalarm hverandre?
Den mobile trygghetsalarmen sørger for at noen raskt får beskjed i en nødsituasjon. Nødmappen sørger for at hjelperne på stedet har de riktige opplysningene. De to løser ulike oppgaver og virker best sammen.
Hos NOA går alarmer først til familien og andre nærstående. Hvis ingen av dem svarer, tar den døgnbemannede alarmsentralen over som reserve. Alle i denne varslingskjeden bør vite hvor nødmappen ligger, slik at de kan forklare helsepersonell eller naboer veien dit.
Det er derfor lurt å avklare samtidig med at nødkontaktene i NOA settes opp, hvem som kjenner til nødmappen, og hvem som har nøkkel til boligen. Slik henger teknikk og forberedelse sammen, og ingen tid går tapt på leting i en nødsituasjon.
Vanlige spørsmål
Må en nødmappe være på papir eller digital?
En nødmappe kan skrives for hånd eller på datamaskin, så lenge den er lett å lese. En utskrevet versjon på papir har den fordelen at hjelpere kan lese nødmappen med en gang, uten passord og uten strøm. En digital kopi hos en nærstående kan være nyttig i tillegg, men erstatter ikke papirversjonen i boligen.
Hva hører ikke hjemme i en nødmappe?
Bankopplysninger, PIN-koder, passord og kontanter hører ikke hjemme i en nødmappe, fordi nødmappen skal hjelpe hjelperne og ikke skape en risiko. Originaler av viktige dokumenter oppbevares også best på sitt trygge sted, og i nødmappen holder det med en henvisning til hvor de ligger. Lange sykehistorier passer heller ikke, fordi hjelpere bare trenger det viktigste i en nødsituasjon.
Trenger også en frisk eldre person en nødmappe?
Ja, en nødmappe er nyttig også for friske eldre, fordi nødsituasjoner som et fall eller en ulykke ofte kommer uventet. For friske personer er nødmappen som regel kort: personopplysninger, eventuelle allergier og kontaktinformasjon til pårørende og legekontoret. Arbeidet er lite, og i en nødsituasjon slipper hjelperne å gjette.
Bør pårørende ha en kopi av nødmappen?
En kopi av nødmappen hos en nær pårørende er fornuftig, særlig når de pårørende bor et stykke unna. Da kan de pårørende også gi opplysninger over telefon, for eksempel til et sykehus. Kopien må imidlertid holdes like oppdatert som originalen, og den eldre bør selv bestemme hvem som får en kopi av nødmappen.
NOA er ikke medisinsk utstyr og erstatter ikke medisinsk behandling eller pleie. Spørsmål om medisinering bør du avklare med legekontoret eller apoteket.
